Et av elementene som bidra til å kaoset som oppsto etter at amerikanerne hadde erobret Bagdad, var at ikke basale tjenester som blant annet søppeltømming fungerte.
I Istanbul vant Erdogan i sin tid valget på at han skulle ordne søppeltømmingen. Fra ordførerposisjonen i Istanbul gikk han videre til å bli statsminister. Financial Times kaller “Recep Tayyip Erdogan: the most powerful man in Turkey” blant annet fordi han klarte å få orden på søppeltømmingen.
Vi har sett hva IT og logistikk har gjort med flere bransjer. Airbnb har gått fra å være en hendig liten app til å være en løsning som truer hotellnæringen i hele verden. Über har snudd opp ned på taxinæringen i alle land de har gått inn i.
Det disse løsningene har felles er logistikk som er gjort smart ved hjelp av IKT. Nå er tiden også kommet for å gjøre noe med hvordan byene jobber med sin logistikk. Det kalles smart city.
Oslo kommunes sjåfører kjører en rute for å samle inn søppelet. De sliter med å få kjørt ruta samtidig som de skal overholde arbeidsmiljøbestemmelsene.
Dagbladet skriver: 2200 søppelklager siden Oslo kommune tok over: Søppel-tømmere kalles inn for å unngå lovbrudd
“Vi ser jo det. Det er flere konkrete eksempler på at renovatører får beskjed om å avslutte ruta for å få nok hviletid til neste vakt, sier Sundberg. Han er klar på hva konsekvensen blir i slike tilfeller:
- Da skal sjåføren returnere med bilen selv om han ikke er ferdig med ruta han kjører. Fra slike ruter kommer det fort klager, sier Sundberg.”
NRK Østlandssendingen hadde 21 februar hadde også reportasje om søppeltømmingen
https://tv.nrk.no/serie/distriktsnyheter-oestlandssendingen/DKOA98032117/21-03-2017#t=2m5s
Sjefen for Renovasjonsetaten i Oslo, Arild Sundberg, sier de skal kjøpe flere biler, justere ruter og få på plass flere folk. Dette er nok nødvendig i den situasjonen Oslo er i nå, men samtidig er de avhengig av å tenke smartere i nær framtid. Smartere betyr mer renovasjon for samme, eller mindre, penger. Det betyr å tenke nytt og ta i bruk samme teknologi som har revolusjonert taxi- og hotellnæringen. Det dreier seg om IKT og logistikk.
Det finnes søppelkasser som sier i fra når de må tømmes. I stedet for å kjøre en rute der man tømmer alle søppelkassene, kan man heller tømme de søppelkassene som er fulle. Det sparer tid, miljø og kostnader.
Søppelkasser som snakker
Når dingser som søppelkasser begynner å si ifra når de er fulle kalles dette Internet of Things (IoT) eller Internet of Everything (IoE). Antall dingser koblet til internett vil overstige antall PCer og mobiltelefoner og bygges inn i parkeringsplasser, søppelkasser, brannvarslere osv. Vi vil få ny informasjon som gjør at vi kan organisere ting vi i dag gjør på en helt annen måte.
Næringslivet er på ballen
Telenor bygger et trådløst nett som gjør at søppelkasser kan gi beskjed om at de er fulle. Det finnes testnett og Telenor søker deg med gode ideer til å lage løsninger.
Telia jobber også med å bygge trådløst nett for IoT. Også de vil ha kontakt med deg med gode ideer. Men også gründerselskaper kan hjelpe. I København tester de ut sensorer til søplekasser i byen fra oppstartsselskapet Garbeat.
Du får hjelp og veiledning til din idé
Oslo kommune har et akseleratorprogram for deg som har gode ideer til hvordan byen kan løse driften sin på en bedre måte.
Se mer på http://smartosloaccelerator.no/
Innovative anskaffelser
Anbud fungerer ikke godt for å få til innovasjon. Når oppdragsgiver spesifiserer et prosjekt helt ned til fargen på søplekassen, er det ikke rom for mye innovasjon for leverandørene. Oslo kommune har i sitt initiativ Møteplass for innovative anskaffelser presisert at de fremover vil kommunisere hvilket behov de ønsker å løse og så invitere inn leverandører til å komme med løsning på problemet. Dette åpner for en dialog og gjør det mulig for mindre selskaper å komme i posisjon til å levere til kommunen.
Hva betyr data i alt dette
Data som flyter fra søppelkasser, trafikktellere, parkeringssensorer er nødvendig styringsinformasjon for å få til mer effektivisering, ikke bare av søppeltømmingen i byen. Data fra vannmåleren kan også si oss om en pleietrengende som bor alene har stått opp og vært på do. Data fra parkeringssensorer kan bidra til mindre kjøring i byen for de som kjører rundt og ser etter ledig plass. Data fra søppelbøtter kan effektivisere innsamling av avfall, bidra til bedre planlegging. Eller hva med å kombinere værmelding med avfallsinnhenting? Det blir nok mer søppel i parker og langs sjøen på finværsdager.
En smart by er drevet av data
Tekmologi og løsninger vil endres over tid. Grunnlaget for å gi teknologi mulighet til å gjøre byer mer produktive er data. Og disse må byene ha styr på. I foreningen Smarte Byer Norge arbeider aktører fra det offentlige, næringslivet, FoU og sivilsamfunn sammen om blant annet standarder for data. Ta kontakt med meg på terje@smartebyernorge.no om du vil bidra til å legge fundamentet for smartere byer.