Vi er på Nordic Edge Expo i Stavanger. Det er konferansens siste dag, og Stavanger-ordfører Christine Sagen Helgø har nettopp delt ut pris til vinnerlaget i en smartby-hackathon kommunen arrangerte i september. Stavanger har tatt en klar lederposisjon blant norske byer ved først å dra i havn Triangulum, et av de største EU-prosjektene noen norsk aktør er med i for tiden; og med flere enn 2000 deltakere er Nordic Edge Expo blitt den klart største smartbykonferansen i Norden. Ikke overraskende møter vi en ordfører som brenner for smarte byer.
«Smartbytematikken er kanskje det jeg jobber aller mest med som ordfører. Innbyggerne blir stadig mer digitaliserte, ofte uten at de selv er klar over det. De kommer til å forvente at byen deres blir smartere for hvert år som går. En av kommunens viktigste oppgaver er å være på plass med riktig tjenestetilbud til rett tid.»
Hvordan definerer du begrepet “smarte byer”?
«En smart by er en by som bruker teknologi for å gjøre livet til innbyggerne enklere – det er hele tiden innbyggerne som må være utgangspunkt for dette arbeidet. Teknologien i seg selv er ikke et mål, men et middel for å nå visse mål. Samtidig ser Stavanger kommune på smarte byer som en viktig mulighet til å skape ny næring i byen, for å utnytte byens ressurser bedre, og for å nå byens klimamål.»
Hvilke forutsetninger tenker du byen har for å få til dette?
«Stavanger er en by som har vært igjennom monumentale næringsskifter tidligere; fra seilskip til dampskip, fra hermetikk til olje- og offshoreindustri. Vi har gode forutsetninger for å bygge en smartbyindustri – det er ikke nødvendigvis så langt fra å jobbe med smarte løsninger innen offshore og onshore oljeindustri, til smarte løsninger for byens infrastruktur. Blant de viktigste smartbyteknologiene er stordataanalyse og sensorikk, og her har oljebransjen mange spennende løsninger med tanke på teknologioverføring. Samtidig er Stavanger en blomstrende gründerby som i årevis har tiltrukket seg gründere som arbeider i økosystemet rundt oljebransjen. Én av grunnene til at vi fikk Triangulumprosjektet, var at vi hadde en god digital infrastruktur. Vi har et av Europas beste fibernettverk, som Lyse etablerte allerede i 2002.»
Vi har fått med oss at Stavanger kommune har gjort et grundig forarbeid og forankret en strategiprosess politisk – hvor står dere i denne prosessen nå?
«Vi lanserer vår smartbystrategi 6. desember. Vi har valgt en bred politisk prosess og engasjert både lokal ekspertise og folk utenfra; dessuten har vi forsøkt etter beste evne å involvere innbyggerne, noe som alltid er en utfordring. Analysearbeidet til Greater Stavanger har gjort et viktig analysearbeid. Vi tror vi har forutsetningene til å få til et såkalt Triple Helix i denne regionen, der det offentlige, næringslivet og akademia arbeider sammen. I smartbyarbeidet er innbyggerne en viktig fjerdepart, slik at vi nå kan snakke om en “Quadruple Helix”.»
Det er kanskje ikke hverdagskost for en kommune?
«Nei, de fleste kommuner forestiller seg nok at de kan utvikle og drifte de fleste offentlige tjenester internt. Er det én ting jeg har lært om smartbyutvikling, så er det at det krever kompetanse kommuner normalt ikke har, og dette får følger for hvordan vi må organisere oss.»
Dette gjelder kanskje også på nasjonalt nivå. Hva tenker du om Norge, bør vi ta mål av oss til å bli en “smartbynasjon”?
«Muligheten som ligger i smarte byer – å gjøre livet best mulig for innbyggerne samtidig som det er en vesentlig mulighet til å skape ny næring – gjør at det vil være mulig. Andre land posisjonerer seg jo allerede. Vi trenger at noen på nasjonalt, offentlig nivå hjelper oss på vei: koordinerer, legger til rette, og gir incitamenter for byer til å bruke smarte løsninger – litt på samme måte som EU gjør med Horisont 2020 og det Europeiske Partnerskapet for Smarte Byer.»
Vi har noen nasjonale initiativer?
«Ja, så langt vi har oversikt nå er det først og fremst Innovasjon Norge og Forskningsrådet som har noe midler til dette. Men langt de fleste byene i Norge har sannsynligvis ikke kompetanse til å søke EU-midler, det er også meget krevende prosesser for kommunene. Samtidig er det kommunene som er de sentrale aktørene i smartbyarbeidet, ettersom det er de som vet hvilke behov som finnes og kan formidle disse, f.eks. til næringsliv og akademia. En viktig og god mulighet har vi gjennom innovative anskaffelser – spørsmålet er om arbeidet med dette går fort nok og om det er bredt nok. Det finnes også interessante muligheter i hvordan man organiserer seg. I København, for eksempel, har de opprettet “smart labs” der enkelte kommunalt ansatte sitter sammen med næringslivsaktører og forskere, og utvikler nye løsninger. Dette er noe vi i Stavanger også kunne tenke oss å se nærmere på.»
Oppdatering 12. desember 2016: Stavangers smartbystrategi behandlet i bystyret