Daglig leder i Nordic Edge, Herbjørn Tjeltveit, flankert av Kristin Gustavsen, prosjektleder i Nordic Edge, og Hans Kristian Torske, seniorrådigver i Innovasjon Norge.
Stavanger befester ledelsen som Norges smartby-hovedstad. Flere smarte bedrifter i byen gjorde byen i stand til å ta hys på Horison t2020-prosjektet Triangulum. Dette har blitt fulgt opp av både bedrifter, universitet og ikke minst kommuner. Stavanger bystyre vedtok alt i fjor et veikart for smartby og i høst ble Gunnar Crawford ansatt som smartbysjef som leder for smartbyen.
Samtidig har Gjesdal kommune vist vei for mindre kommuner som vil bli smarte. I forrige måned ble Nordic Edge Expo gjennomført med over 4500 besøkende. Nå har de ulike aktivitetene fått seg en overbygning. Stavanger-regionen har fått status som næringsklynge på smartby. Nordic Edge har ført an, blir nå også leder av Norges smartbyklynge, med mandagens tildeling av klyngestatus og Arena-midler fra Innovasjon Norge, SIVA og Forskningsrådet.
Om noen ikke har fått det med seg er det globale smartbymarkedet beregnet av flere analyseselskap til å utgjøre mer enn én trillion amerikanske dollar i året i nær fremtid. Det handler om å omstille seg fra smart infrastruktur offshore til smart infrastruktur på land.
Vi tok en prat med Herbjørn Tjeltveit - leder av Nordic Edge og ansvarlig for Smart City cluster-søknaden - om den nye klyngen.-
Hva er visjonen bak denne klyngesatsingen?
- ARENA Smart City skal være en pådriver for utvikling av smartere byer. Ambisjonen er å bli en av de ledende aktørene i Norden. Vi tror den nordiske modellen er et godt utgangspunkt for å jobbe med lang rekkevidde på smartby. I et internasjonalt perspektiv vil det si å sette Norden på kartet som en ledende kraft innenfor tematikken “smart & sustainable cities”. I et nasjonalt perspektiv betyr det å være det kunnskapsmessige tyngdepunktet for smartbyarbeid, samt å bidra til økt grad av samarbeid mellom kommuner og næringsliv. I et regionalt perspektiv vil vi bidra til omstilling fra olje til flere ben å stå på, forberede regionen på det teknologiske skiftet som vil påvirke alle bransjer og industrier.
Næringsminister Monica Mæland, peker på at vi må være et skritt foran konkurrentene våre. Hvilke land ser du som Norges konkurrenter på smartbyområdet, og hvordan kan Arena Smart City bidra til å vinne denne konkurransen?
- Den smarte byen utvikles best i samspill. Jeg tror at vi kan være gode på å gjøre ting på tvers av aktører og klynger. Her vil skillet mellom konkurrenter og samarbeidspartnere ofte være utydelig eller omskiftelig. I en del tilfeller vil vi konkurrere med andre smartbyaktører i kampen om finansiering fra f.eks. EUs store forsknings- og innovasjonsprogrammer. I andre tilfeller vil vi etablere samarbeid og søke som en konstellasjon på tvers av landegrensene. Vi vil gjerne samarbeide mer med både kommuner, bedrifter og organisasjoner i våre nærmeste naboland. Så heller Norden mot verden enn innbyrdes konkurranse her i Nord. Vi tror det er et internasjonalt marked for smarte løsninger fra Norden. I dette bildet vil vi gjennom klyngearbeidet jobbe for at nordiske aktører skal hevde seg.
De fleste tenker vel på innovasjonsklyngene som relativt geografisk befestet, men i prinsippet skal vel ikke geografi være førende for hvilke aktører som er med i klyngene. Hvordan tenker dere at dere kan bidra til å gi verdi til smartbymiljøet på et nasjonalt nivå?
- En sterk klynge med et regionalt fotfeste er et godt utgangspunkt for å få til utvikling. Aktørene vil kunne ha hyppig kontakt og utstrakt samarbeid. Men nasjonal geografi er underordnet. De ulike miljøene i Norge må jobbe sammen. Hver for oss er vi ofte for små. Framtidens samfunn lager vi best i samspill med aktører både hjemme og ute. Akkurat som vi med Nordic Edge Expo har tenkt internasjonalt fra første dag, vil vi også gjøre det i klyngesatsingen.
I tillegg til de fordelene som naturlig ligger i en klyngestatus, med midler til samarbeid og kompetanseutvikling, hva er de økonomiske incentivene for aktørene som deltar?
- Store som små aktører er avhengig av å jobbe sammen med andre aktører for å utvikle sine løsninger. Det handler om å finne partnerskap som kan utfylle ulike roller. En klynge kan lettere jobbe sammen mot noen av de store kundene, og kan det kan i noen sammenhenger være bedre for en kommune eller en forskningsinstitusjon å forholde seg til en konstellasjon i stedet for en rekke enkeltstående aktører. En klynge kan lettere skape partnerskap som er sterke nok til å vinne kampen om midler eller bidra i større prosjekter. Kanskje kan det også være flere muligheter til å henge i halen på større aktører som har et internasjonalt fotfeste eller for å komme i betraktning for offentlige anbud.
Nå var du vag :-) Hva er budsjettet for klyngesatsingen, og i tillegg til ledelse og aktiviteter i klyngen, ligger det noen midler til aktørene i dette?
- Det er vel antydet at det årlige beløpet til klyngen vil ligge rundt 2 millioner kroner. Nøyaktig beløp er ikke endelig fastsatt med de tre partnerne som står for finansieringen. Finansiering ut over det vil måtte kommer fra aktører i klyngen, så med andre ord er det først og fremst ressurs til å utvikle gode samarbeid vi her taler om.
Hvordan tenker du at staten kan bidra utover det de allerede gjør for at norske byer skal bli smarte og at norske bedrifter kan bli smartbyeksportører? Kort oppsummert dreier det seg vel om klyngesatsingene (Arena Smart City, og til en viss grad NCE Smart Energy), Innovasjon Norges nye smartbynettverk, og Forskningsrådet spredte utlysninger innen smart energi, urbanisering, smarte bygg og mobilitet.
- Utviklingen av den smarte byen handler om å ta i bruk ny teknologi for å drive samfunnet. Viktig er da at myndighetene sørger for at kommunene har insentiver og handlingsrom til å drive innovasjon. Dersom vi i Norge skal ta vår del av smartbymarkedet er det viktig at nasjonale myndigheter har en aktiv politikk. Jeg skulle gjerne sett flere ambisjoner og initiativ innen temaer som klima, byutvikling, utdanning, infrastruktur og mobilitet, og da koble disse med flere finansieringsmekanismer. EU har en helhetlig smartbysatsing med politikk og programmer. Vi burde kunne gjøre mer av det samme i Norge og dermed skapt bedre sammenheng og gjennomføringskraft. Flere og flere land gjør også nasjonale tiltak direkte på smartby. Et nylig eksempel er Smart Cities Sweden som svenske myndigheter finansierer.
Mange - kanskje i særlig i byutviklingsmiljøer - mener smartby altfor ofte handler om teknologi, og ikke nok om mennesker. I Smarte Byer Norge mener vi smartby selvfølgelig skal handle om både teknologi og mennesker, men at det alt for sjelden blir satt fokus på data. Satt litt på spissen kan vi si at 99% av alle smartbyløsninger trenger tilrettelagte data, mens 99% av de data smartbyløsninger trenger foreløpig ikke er tilrettelagte. Hvordan kan Arena Smart City bidra til å endre denne situasjonen i positiv retning - og ikke minst så raskt som dette må gjøres?
- I Nordic Edge prøvde vi å sette ord på koblingen mellom menneske og teknologi med begrepet “Smart happiness” som overskrift på årets arrangement. Utgangspunktet vårt var FNs World Happiness Report, hvor alle de nordiske landene alle var på topp ti-listen. Store og åpne data er en viktig ressurs i den smarte byen. Stavanger kommune har gått i front med å jobbe for å legge ut mange av sine data. Jeg oppfatter at innsatsen inspirerer andre kommuner til å følge samme spor. Dersom vi i klyngen kan være med å utvikle løsninger som tar i bruk disse dataene kan det være med å bidra til at flere kommuner får øyne opp for at andre kan bygge tjenester for innbyggerne. På Universitetet i Stavanger er det også etablert et masterstudium som har bruk og analyse av store data som læringsmål .