Smart City World Expo i Barcelona er over for denne gang. I tillegg til egen paviljong med utstillere fra Norden (for det meste byer og selskaper), hadde Innovasjon Norge lagt opp til et tett program for den norske delegasjonen, som talte rundt 150 personer fra 8 byer, 12 selskaper, 2 klynger og ett universitet (NTNU)
Onsdagen ble det avholdt det nordisk workshop. Deltakere var utvalgte nordiske byer og selskaper - blant de norske fant vi blant annet noen av medlemmene i Smarte Byer Norge-nettverket, som Fredrikstad og Bodø, Sopra Steria, Egde Consulting, Oslo Business Region, Nordic Edge, og Skalar.
Smarte Byer Norge var tilstede for å formidle hvilke diskusjoner som er sentrale i smartby-Norden nå. Mens fjorårets workshop fokuserte på å identifisere mulige partnerskap og forretningsmuligheter på tvers av de nordiske grensene, var opplegget denne gang sentrert rundt elleve konkrete utfordringer og tema. Vi rakk innom noen av dem:
Forretningsmodeller for åpne data
Smartbysjef Gunnar Crawford ga sin workshop følgende utfordring: Hvordan skal vi skape næring med basis i åpne, offentlige data? Er det byer som har erfaringer med dette? Hvordan kan vi markedsføre våre åpne data? Stavanger, med sin CKAN-portal, er den byen som har kommet lengst i Norge med å publisere åpne data, men de ser utfordringen i å få folk til å bruke dem. De har tidligere arrangert hackathon med tanke på å få noen til å bruke data de legger ut, i april neste år planlegger de en nasjonal hackathon. Men så langt har de ikke klart å få til “riktig” involvering, det blir mest noe “nerdene” kan bruke. Byens åpne data gir kke foreløpig mening for vanlige innbyggere.
David Hansen i Microsoft viste til USA, der mange byer er flinke med å identifisere og invitere utvalgte aktører til samarbeid og rundebordskonferanser, kanskje det kan være en idé for norske byer? Fredrikstad følger nøye Stavangers erfaringer. De har arrangert ideathon (hackathon uten hackere og uten data, men med dataeiere i kommune og næringsliv), og vurdererer å lage hackathon neste år. Stavanger tok opp spørsmålet om kommunen kanskje kan se på å selge data (i de tilfeller de har mulighet til det).
Fylkespolitiker i Østfold, Johan Grimstad spurte seg hvilke typer selskaper det er som skal vokse frem ved å bruke åpne data som råvarer. Hvilke formål vil de ha? Som ansvarlig for åpne data i Stavanger kommune, Inger Bjørum Leigvold bemerket, “veien fra gründer til mangemillionær basert på åpne data kan være lang”. Nederland kan være et land å se nærmere på, der har 35 byer fått til samarbeid om åpne data slik at det nå begynner å vokse frem løsninger som kan brukes på tvers av alle byer, nevnte jeg. Nederlenderne ligger minst to år foran Norge, og er verdt å lære av.
IoT i kommunene
Den svenske byen Skellefteå ledet workshop om IoT-utbygging i kommunene. I likhet med Aarhus og Stavanger har Skellefteå startet utbygging av, og eksperimentering med IoT. Svenske kunne fortelle om prosjekter fra miljø og helse der sensorer og IoT-nettverk er tatt i bruk for f.eks. å måle og overvåke luftkvalitet, eller å gi beskjed dersom en beboer i en omsorgsbolig har glemt å slå av vannkokeren. Rådmann Ole Petter Finess i Fredrikstad fortalte om sine planer om å bli en IoT-by, de lurer bl.a nå på hvilken infrastruktur de bør bygge ut - åpent LoRaWan-nettverk, eller teleselskapenes NB-IoT? Her kom finnene fort på banen og mente at det kommer flere typer teknologi om få år som sannsynligvis vil kunne erstatte dem begge, eller også integrere kommunikasjon fra disse og flere typer nettverk. Et annet interessant spørsmål handlet om eierskap og drift: Når en kommune først har installert et IoT-nettverk, hvem skal være ansvarlig for det? Er det å regne som en infrastruktur på linje med vann og vei, eller med telefoni og parkering, som kan settes ut? Og hvordan skal man bestemme hvilke data i et slikt nettverk som skal være åpne og lukkede?
Nye samarbeidsmåter, privat og kommunal sektor
Det finske smartbynettverket 6Aika (6 Byer) inviterte til debatt om hvordan byer kan kan finne nye måter å samarbeide med næringslivet. Det virker som dette er en gjennomgående problemstilling blant byer som har modnet i smartbyforstand. Norske aktører trekker ofte opp norske myndigheters initiativ for innovative anskaffelser. Det virker imidlertid som om dette ikke bare svarer på halvparten av spørsmålet, Innovative anskaffelser er en god tilnærming dersom behovet er veldefinert, men hva gjør vi når behovene ikke er klart nok formulert til at selskaper kan forstå dem? Hvordan sikre at vi ikke bare får med selskaper i anbud som har lang trening i å tolke “kommunespråk” og har opparbeidet kontaktflate i kommunene?
Inspeksjon og drift av sykkelveier og fortau
København kommune ledet diskusjonen rundt hvordan man skal få til fornuftig rapportering fra innbyggerne som behov for reparasjon og vedlikehold av fortau og sykkelveier. Danskene er jo et syklende folkeferd. I København er de i gang med forsøk på smarte måter å få inn tips om vedlikeholdsbehov fra brukerne. De rapporterte om erfaringer fra Boston i USA, som har lang erfaring med dette. Der viser det seg at et av hovedproblemene er en skjevhet i innrapportering: I rike områder av byen rapporteres det mye, men ikke i de fattigere bydelene. Ettersom kommunen er forpliktet til å følge opp innvarslede mangler, blir dermed selvsagt de rikere områdene dermed også oftere fulgt opp. Diskusjonen gikk rundt et belønningssystem for innrapportering, eller en spillifisering, før turen gikk til neste bords diskusjon.
Mobilitet og desentralisering av byer
Den finske byen Sipoo inviterte til debatt om metodikk og ideer for unngå at alle må reise så langt i og rundt byene. Mange byer er desentraliserte, på den måten at de fleste tilbud en innbygger trenger er tilgjengelig innen gåavstand. Det gjelder selvfølgelig byer som London og Berlin, men hvordan kan denne måten å tenke på brukes for mindre, Nordiske byer? Lokaler for “co-creation” og “co-working” er et storbyfenomen som også sprer seg i mindre byer. I IBM i London er færre enn halvparten av de ansatte innom kontoret en typisk uke. I Sipoo har de omorganisert rådhuset slik at det også er en sted for samskaping (co-creation). Byen er for liten for kommersielle å tiltrekke seg aktører som tilbyr co-working space som produkt.
Hvordan øke samarbeid i Norden rundt grønne, bærekraftige byer
Det nystartede, statlige nettverket Smart City Sweden hadde et klart budskap til nordiske regjeringer: Et nordisk samarbeid (Nordic Smart City Network) må til dersom nordiske land skal lykkes med å eksportere.
Andre tema
Det var ikke så lett å rapportere fra elleve bord på knappe to timer, men det var flere tema som var gjenstand for egne diskusjoner. Rambøll ledet en diskusjon rundt fremtidens transportbehov og hvordan vi kan unngå meningsløs transport av varer og mennesker i byer. Trondheim og Bodø inviterte til samtale om hvordan byer kan forbedre innbyggerinvolvering, mens Bodø og Aviapolis (ny bydel i tilknytning til flyplassen utenfor Helsinki) spurte hvordan man kan gjøre bærekraftig transport konkurransedyktig. Den finske byen Joensuu dro i gang med temaet smart turisme og rekreasjon .
Hvor er innovatørene?
Innovasjon Norge gjør en flott jobb med å bringe sentrale, norske deltakere til denne typen workshop. En utfordring til dem i tiden fremover er å bringe innovatører (f.eks. Gründere, sosiale entreprenører og forskere inn i diskusjonene. Så lenge deltakerne må være med i delegasjonen (som man betaler for), er det nok kostnadene som holder dem borte fra diskusjonen.