Stortingsrepresentant Torstein Tvedt Solberg er smartbyentusiast og -forkjemper. I mai i år var han med på å legge frem et forslag for Regjeringen om å utarbeide en nasjonal strategi for smarte byer i Norge. Forslaget ble nedstemt, men Solberg mener Norge med vårt sosialdemokrati og nordiske samfunnsmodell har nesten verdens beste utgangspunkt for å utvikle smarte byer. Smarte Byer Norge har spurt han om hva som er status på det nasjonale smartbyarbeidet nå.
- Smartbydiskusjonen har stått stille hos regjeringen siden de stemte ned forslaget i juni. De peker på kommunene og overlater ansvaret til dem, mens jeg mener det er viktig å ta nasjonalt ansvar for å koordinere dette arbeidet. Det må reguleres, og man må vurdere tillit, etikk og moral, ettersom staten vil være innkjøper. Jeg har et ønske om at regjeringen tok mer tak og var mer ambisiøse og planla for Norge. Likevel ser vi mange gode initiativer rundt omkring i Norge - både Smarte Byer Norge, og flere kommuner som er interesserte i å gå i bresjen og teste ut nye ting. Dette legges merke til. Jeg synes også det er spennende å se hvor mye som skjer i Stavanger-regionen, som er min region. Både det som skjer mellom kommunene her, og arrangementer som Nordic Edge Expo, der jeg er fast deltaker.
- Du var med som paneldeltager i smartbydebatten som Smarte Byer Norge arrangerte under Arendalsuka i sommer. Hva syntes du om arrangementet?
- Dette var en veldig bra møteplass. Det var godt oppmøte som viser hvor stor interesse det er. Vi fikk dratt opp debatten som vi hadde på Stortinget, og vi fikk diskutert om det er behov for en nasjonal strategi. I tillegg fikk vi vist fram bredden og de mange initiativene og det potensialet som finnes.
Solberg sammenligner åpne data og smartbytenkning med oljenæringen, og mener det var på samme måte da vi først oppdaget olja i Norge: - Ikke alle trodde det skulle bli en kjempenæring. Men hadde ingen trodd på det hadde det ikke blitt så stort heller. Da vi fant olje valgte vi å lage en nasjonal strategi, og det er dette vi nå trenger når det kommer til åpne data, og spesielt smarte byer. Offentlige data kommer fellesskapet til gode, akkurat som med olja den gang. Nå har vi igjen potensialet til å gi grunnlag for nye selskaper og arbeidsplasser, og teknologi som vi kan eksportere. Det er ikke olja i seg selv, men hvordan vi har valgt å forvalte det, som kan brukes i andre næringer. Det viktigste med oljenæringen er jo kompetanse hos mennesker og teknologi som vi har blitt gode på. Dette kan overføres til mange bransjer.
- Hvorfor er åpne data viktig for utviklingen av smarte byer?
- Jo mer høyteknologisk samfunnet blir, jo viktigere er data. I sammenheng med det vi kaller the Internet of things blir det flere sensorer, og da er det viktig å ha en politisk tilnærming til det.
Nylig ble det sluppet en internasjonal rangering over hvordan de europeiske landene ligger an når det kommer til å utvikle nasjonale strategier for åpne data. Norge kommer ganske dårlig ut her, og vi ba Solberg reflektere over hva som kan være grunnene til dette.
- Tidligere var Norge langt fremme når det kommer til å tilpasse oss ny teknologi, men nå sakter vi akterut. Vi er ikke like flinke til å følge med på de nye trendene og ting som skjer. Når vi på stortinget har etterspurt en nasjonal strategi for åpne data, smarte byer og kunstig intelligens, har regjeringen vist seg motvillig. De mener at markedet skal styre, og at det ikke må komme for mye detaljstyring ovenfra. Konsekvensen av dette er lite skjer, og at vi taper i den internasjonale sammenhengen.
- I sommer sa du til Rogalands Avis at vi ikke trenger ikke se lenger enn til Sverige og Danmark for å se eksempler på land som har kommet mye lenger enn oss når det gjelder nasjonale smartbystrategier. Kan du gi noen eksempler på hva vi kan lære av våre naboland?
- Begge disse landene har vært flinke til å lage et godt nasjonalt rammeverk. De har lagt penger på bordet og vist vilje til å jobbe fram en næring gjennom å satse på nasjonale strategier. Jeg håper og mener vi trenger dette i Norge.
Vi spør Solberg om det kan tenkes at våre nordiske samfunnsmodeller og sosialdemokratier et spesielt godt utgangspunkt for innbyggerinvolvering og dermed også smarte byer, noe han bekrefter.
- Jeg tror vi har nesten verdens beste utgangspunkt for å bli gode på dette. Nøkkelen og hovedingrediensen er at vi alle er land med små forskjeller, som gjør at det er stor tillit mellom folk, og til velferdsstaten og systemet. Dette er veldig viktig når vi snakker om data. Dette utgangspunktet gjør at vi kan bli verdensledende fordi det er stor tillit blant folk til å prøve nye ting. Vi skal ikke lenger enn til Tyskland, for eksempel, før vi ser at folk er mye mer skeptiske til å gi fra seg personvern og data til staten. Myndighetene i Norge har mye tillit, og dette er et svært godt utgangspunkt for åpne data.
- Kan du se noen fordeler med at byene i Norge er relativt små, når det kommer til å utvikle smarte byer?
- Det er et godt spørsmål. Det handler jo om at man har stor tillit, og da kan lite og oversiktlig være bra. Min visjon og drøm for smartby-Norge er at vi kan være teststedet for nye løsninger og teknologi på vegne av resten av verden. Størrelsen og samfunnsmodellen er utgangspunkt for at det kan fungere. I tillegg har vi den gode tilliten. Alt dette gjør at vi har et godt utgangspunkt for at vi kan være testlaboratoriet for smarte byer.