Den økonomiske ulikheten er på vei opp i Norge - som i en rekke andre land. Høy boligprisvekst i mange år har bidratt til å skape store forskjeller blant folk og økt ulikhet i boligformue har tydelige effekter på bosetning, arbeidsmarked og næringsutvikling.
11/11-21 14:35-14:45 Kristin Sæther, LO-sekretær med ansvar for boligpolitikk
Boligulikhet har en generasjonsdimensjon og en geografisk dimensjon. Det er et stort gap mellom etterkrigsgenerasjonene som fikk tilgang til et velferdsgode, og dagens unge som er tvunget til å ta opp stor gjeld for å komme seg inn på samme boligmarked. Forskjeller sementeres ved at foreldre med boligformue kan hjelpe sine barn opp på boligstigen, mens de uten foreldrebank må se at stigen trekkes stadig lengre opp. Manglende prisvekst i usentrale strøk har skapt en økende relativ forskjell mot priser i mer sentrale strøk. Dette har ført til manglende boliginvesteringer og påfølgende boligmangel der eksportinntekter og matsikkerhet skapes. Når kjøp av bolig på bygda er en dårlig investering, mens det å kjøpe i byen er smart, er det kanskje ikke så rart vi nå ser boligmangel i distriktene der hjørnesteinsbedrifter roper om mer arbeidskraft. På den andre siden mangler vi også arbeidskraft i byene, særlig de som håndterer «førstelinja» i samfunnet. Fagarbeidere er stor mangelvare, men unge fagarbeidere uten arv har ikke råd til å bosette seg der det er størst behov for dem. Hvor langt skal egentlig en småbarnsmor eller far pendle inn til byen?
Sakte men sikkert blir vi mer delt etter hvor størrelsen på lommeboken tillater oss å bosette oss. Dette gjør noe med tilliten folk i Norge har til myndigheter og til hverandre. Et ulikhetsskapende boligmarked skader den norske samfunnsmodellen basert på solidaritet. Fagbevegelsen var sentral i oppbyggingen av en aktiv og omfordelende boligpolitikk etter krigen, og fortsatt har vi en av de høyeste boligeierandelene i Europa. Fagbevegelsen må igjen kjempe for en fungerende boligsektor for alle. Da kommer vi ikke unna å kritisk vurdere markedsvendingen av sektoren og de fordelaktige skattegodene for boligeiere og utleiere. Offentlig sektor må igjen ta plass som en markedsregulerende aktør som sikrer alle en trygg bolig.
Innlegget holdes av
Fra virksomheten
