Når boligkjøp i byene nærmest blir en umulighet for alminnelige mennesker, er vi vitne til en ulikhet som står i sterk kontrast til det bildet vi liker å gi av likhetsnasjonen Norge.

En annen konsekvens av denne utviklingen er dessuten mer segregerte og mindre mangfoldige bomiljøer. Det gjør dem mindre spennende, men det har også langt verre konsekvenser. Det å møte og samhandle med ulike typer mennesker på felles arenaer skaper nettverk og sosial kapital. Når vi ikke gjør det, går noe essensielt tapt. Det går spesielt utover dem som har behov for et mangfoldig nettverk rundt seg.

Dagens ekskluderende boligmarked er også problematisk ut fra hensyn til effektivitet: Dersom store yrkesgrupper ikke har råd til å bo i byene, og dermed heller ikke kan jobbe der, påvirker det velferdstilbud og servicetilbud. Det er heller ikke godt nytt for byene om talentfulle folk fra mindre steder unnlater å flytte dit for å ta høyere utdanning eller jobbe der fordi de ikke greier å skaffe seg bolig. Hva gjør vi med det?